Høsttur fra Haugen Gård (Sandsletta) til Svolvær

Lørdag 25. september gikk jeg og ei venninne turen fra Haugen Gård ved Sandsletta til Svolvær. Det er en kjent tur for mange, og går fra nordsiden av Austvågøy, over fjellene, til Svolvær på sørsiden av øya.

Vi sjekka værmeldinga på forhånd, og var fornøyde med at det var meldt fint vær hele lørdagen. Jeg ble imidlertid litt skeptisk da vi ankom Haugen Gård, og jeg så skyer og tåke over fjellene. Veldig ofte ender det nemlig med at skodda "henger seg fast" i disse fjellene, og blir liggende der. Turen kom ikke til å bli like fin hvis vi skulle gå i et "skoddehav", kontra å kunne nyte utsikten og alle de vakre høstfargene.

Vel, vi la uansett i vei, og allerede på tur opp første stigninga - Damheia - fikk vi første gløtt av sol. Det ble riktig nok ikke sol fra skyfri himmel, men været var i høyeste grad akseptabelt gjennom hele turen; lettskyet, gløtt av sol og med noen få, små regnbyger av og til.

Vi passerte Isvatnet og gikk videre til Botnvatnet før vi satte oss ned og tok en matpause. Ved Botnvatnet passerte vi turens høyeste punkt, 509 moh i følge min GPS.
Naturen og terrenget her oppe er ganske karrig og steinete med lite vegetasjon. Ikke dessto mindre er det fantastisk å se de flotte fargene i naturen nå på høsten.

Botnvatnet

Etter å ha passert Botnvatnet, begynner nedstigninga mot Svolværmarka. Stien går i lia, ganske høyt over Svartvannet, og med ei flott utsikt mot Svartvannet og Rundtind. Utsikten sørover mot Svolværvannet, Svolvær og Vestfjorden er også fantastisk.

Svartvannet og Rundtinden

Stien ut, langs Svolværvannet, er ganske gjørmete og våt - spesielt nå, siden det har vært en del nedbør i år... Nå må jeg skryte litt av turlaget her, som gjør en formidabel jobb med å klopplegge traseen innover marka. De er ikke helt ferdige, men har allerede kommet ganske langt med arbeidet.
Vi var selvfølgelig glade for å nå kloppene, nå kunne vi gå tørrskodd over de største myrene.

Svolværmarka

Totalt brukte vi 5 timer og 20 minutt på turen. Da hadde vi gått i et ganske rolig tempo, og hatt en matpause + mange fotopauser underveis.


- Joda, jeg innrømmer det gjerne - jeg ble litt hekta på å lage slike "Slide-show" da jeg først fant ut hvordan jeg skulle lime dem inn i bloggen min. -Så her er flere bilder fra turen: (Den reklamegreia kan man bare krysse bort, så ser man bildene bedre...)

Skrova i september

For et par uker siden dro jeg og et par andre på helgetur til Skrova - ei lita øy aust i Lofoten.
Skrova er ei virkelig idyllisk øy med om lag 300 innbyggere. Man ankommer øya sjøveien, enten med ferge eller hurtigbåt - dersom man ikke disponerer egen båt, da...
Vi var så heldige at vi hadde nydelig vær mens vi var der, og fikk blant annet en flott tur opp på fjellet, med høyeste punkt 258 moh.
Jeg lar bildene tale for seg selv...

Lue i Puno - del 2

Så var lua ferdig! :) Lettstrikka, grei og rask. Her er den ferdige lua sammen med resten av nøstet. Det gikk altså med mindre enn 50 gram garn til ei lue. På butikken mente de at jeg måtte beregne to nøster til ei lue, men det behøvde jeg altså ikke.
Det viste seg at jeg ikke behøvde å strikke lua større. Jeg var redd for at 66 masker ble for lite, og hadde planer om å strikke ei ny lue med flere masker i opplegg.
Til denne lua la jeg som tidligere nevnt opp 66 masker. Strikka 2 r 1 vr til arbeidet målte ca 17 cm. Felte så av slik: 2 sm, strikket 7 masker ut omg. En omg uten felling, og så 2 sm, 6 masker ut omg. Fortsatte slik, med ei maske mindre mellom hver 2sm til jeg hadde 3 masker mellom. Da strikket jeg neste omg 2 sm, 2 sm. Deretter klippet jeg av garnet, trakk det gjennom de resterende maskene, snurpet sammen og festet trådene.

Lue i Puno

Jeg kjøpte et par nøster Puno (fra Rauma) i går. Planen er at de skal bli til luer. Jeg har ikke strikket av dette garnet tidligere, så dette blir spennende.
Garnet kjennes både mykt, varmt og godt ut, og i følge det dama på garnbutikken sa, skal det visstnok ikke verken stikke eller klø. Garnet er en blanding av 68% Baby Alpakka, 10% Ekstra fin Merino og 22% Polyamid. Blir spennende å teste det ut!
Garnet er forholdsvis tykt, så jeg la opp 66 masker på p nr 6. Mulig det ble litt lite, og jeg skulle kanskje hatt 6 masker mer... Det finner jeg uansett ut av, og legger opp flere masker til neste lue. Jeg strikker 2 r 1 vr, og tenkte å ha hele lua slik. Enkelt og greit. Skal felle av når jeg synes den er lang nok, og da legger jeg sikkert ut et bilde av den ferdige lua også.

Garninnkjøp...

Uh... Der sprakk jeg, gitt.... Jeg som holder på med garnslanking... Mine drøye 15,5 kilo garn var redusert med 270 gram (=nesten 300 gram...) etter at jeg fikk ferdig tre-fire luer, men etter byturen i dag, har lageret vokst litt igjen. Kom nemlig hjem med 350 gram garn i dag. For å forsvare innkjøpet - uten at jeg egentlig føler at jeg MÅ det - er alt garnet øremerket allerede planlagte prosjekt; to luer pluss lester. Skulle legge opp til lester i går kveld, men fant ut at jeg kun hadde diverse rester, evt bare ett nøste i hver farge. Med ensfarget offwhite i bunn, kan jeg lage striper med det melerte garnet jeg har fra før *smart*, kanskje jeg får slanka bort mye garn nå?? *håpe, håpe* Ja, ja, totalt har lageret bare vokst med med 80 gram, og DET er jo nesten ingen ting :)

Glomtind i juli 2010

Til tross for at vi skriver september, fikk jeg lyst til å legge ut noen bilder fra enkelte av sommerens fjellturer. Jeg og Pia mi gikk på Glomtind en finværsdag i juli (det var ikke mange slike, egentlig...), og her er noen av bildene.
Glomtind ligger nær Vågakallmassivet. Vågakallen er, med sine 942 meter, ett av de høyeste fjellene i området. Noen få andre topper når over 1000 meter. På bildet under, er Glomtind den spisse toppen til høyre, mens Vågakallen troner i bakgrunnen til venstre. Det er flere mulige adkomstveier hvis man skal gå opp på Glomtind. Man kan ta av fra E10 og gå gammelveien over Rørvikskaret. På toppen av skaret går stien videre opp til Glomtind. Alternativt kan man svinge av E10 ved Hopen og ta stien som begynner like etter fyllinga på veien til Kalle. Det er den veien jeg og Pia mi gikk på denne turen.
Her er utsikten fra ryggen opp mot Glomtind. Til venstre litt av Hopen, Kalle i midten og mot høyre. Kallestranda - et populært og flott område, til høyre. Lenger ute i havet ser vi Moholmen fyr.

Det er en grei sti hele veien opp. Det første stykket kan være litt vått/gjørmete, spesielt hvis det har regnet eller vært vått. Ellers følger stien ryggen oppover, og man ser toppen nesten hele tiden. Stien er ikke like tydelig over de steinete partiene, men det er umulig å gå feil, man går i grunn bare videre oppover.

Man er ikke kommet så veldig langt før man har en nydelig utsikt til noen fantastiske fjell. Dette området er svært populært blant klatrere, og det går mange klatreruter i hele massivet.

Veggen opp til Glomtind er ganske steil og bratt, og også her klatres det.

Fra toppen har man utsikt videre vestover. Her er E10 med Rørvikvannet ved siden av. Man skimter gammelveien over Rørvikskaret i fjellsiden til høyre. Nå går E10 i tunnel under skaret.

Vestvågøy vises så vidt i bakgrunnen.

Dette var, som nevnt, en av finværsdagene vi hadde i sommer. På nordsiden av øya, derimot, var det ikke riktig så fint alltid. Der lå nemlig havskodda, noe vi også ble minnet på hver gang vi kikka mot fjellene mot nordvest. Dette er et ikke så ukjent fenomen her, dessverre...

På bildet her ser man E10 på østsiden av Rørvikskaret, og stien som går fra toppen av skaret opp mot Glomtind.

Nydelig utsikt fra toppen av Glomtind mot Hopen, Ørsnes, Kabelvåg.

Øyene Skrova og Lillemolla langt bak.

Vågakallen (i bakgrunnen), og en helt fantastisk utsikt! Nedenfor er det bratt!!

Herlig å sette seg ned på toppen, nyte utsikten og en god, medbragt niste.

Tursjokolade er obligatorisk!

-og Tursjokoladen over alle Tursjokolader er selvfølgelig Kvikk Lunsj!

Ny lue

Der var en ny lue ferdig! :)

Som vanlig måtte en av englebarna være modell. Gutten min stilte ganske velvillig opp som modell denne gangen. Nå har forresten poden funnet ut at også han har lyst på ei strikka bomullslue. Etter å ha vært modell for ulike luer i bomull har han nemlig funnet ut at disse ikke klør (!) og har bestilt ei sort lue, men en annen modell enn den han har på seg her.

Oppskrift på denne lua;

Legg opp 99 masker med bunnfargen. Jeg har brukt "Petunia" på p nr 4.

Strikk 7 omg 2 r 1 vr.

Jeg valgte å ikke øke etter vrangborden, noe jeg vanligvis gjør.

Strikk videre vanlig rettstrikk 10 omg med bunnfargen.

Strikk deretter 2 omg mønsterfarge (Jeg har brukt Tuva fra Europris - litt tynnere enn Petunia)

Strikk vekselvis 2 omg bunnfarge og 2 omg mønsterfarge til du har totalt 5 striper i mønsterfargen.

Strikk videre 10 omg med bunnfargen.

Fell så av slik; strikk *7 masker + 2 masker sammen* gjenta fra * til * ut omg.

Strikk så *6 masker + 2 masker sammen* gjenta fra * til * ut omg.

Strikk så *5 masker + 2 masker sammen* gjenta fra * til * ut omg.

Strikk så *4 masker + 2 masker sammen* gjenta fra * til * ut omg.

Strikk så *3 masker + 2 masker sammen* gjenta fra * til * ut omg.

Strikk så *2 masker + 2 masker sammen* gjenta fra * til * ut omg.

Strikk 2 masker sammen 2 omganger.

Klipp av tråden. Trekk tråden gjennom alle gjenværende masker, trekk sammen og fest tråden.

Sy inn/fest alle trådender.

Flere luer

Jeg har strikka noen flere luer til innsamlingsaksjonen til UNN. Alle luene her er strikka i bomullsgarn. Noen i Paris og de andre i Petunia. De fire øverste luene er Odessaluer. Den blå, nederst er egentlig bare fri strikk med rette og vrange masker.

Egentlig ble den ikke så værst, den egenkomponerte lua. Fikk Gutten min til å være modell, noe han litt motvillig stilte opp på. :)

Luene er også en del av garnslankinga mi, og etter å ha strikka disse, har jeg redusert garnbeholdninga mi med hele 270 gram *knegg, knegg*.

Vel, vel - alle monner drar.

Garnslanking

For kort tid siden heiv jeg meg med på et prosjekt; "Garnslanking" nærmere bestemt "Småslankerne" på Hobbyboden. Opprinnelig ment for dem som har mindre enn 10 kilo garn. Jeg antok at mitt garnlager var omtrent på 10 kilo, men etter å ha veid garn + et par-tre snart ferdige prosjekter, viste det seg at jeg har drøye 15 kilo garn! *gisp*
Ja, ja, det kunne vært mye værre :)...
De fleste av nøstene har gjennom tiden blitt anskaffet som en del av en større plan, der de skulle omformes til de lekreste kreasjoner - både store og små. Men så strakk ikke tiden helt til, eller jeg la bort nøstene - og glemte hva de egentlig var tiltenkt...
Men, pytt, sann - jeg får alltids brukt garnet til noe fint og nyttig. Det tar bare av og til litt lenger tid enn planlagt :)


Her er garnet som ligger i strikkekurven i stua. Litt rotete kurv for anledningen, men... Dette er jo ikke så ille. Jeg har planer for nær sagt alt garnet her. Det skorter bare litt på tida... :)

På syrommet mitt, derimot, har jeg både plastkasser og hyller med garn. Litt av hvert her, mange lekre farger og garnkvaliteter, men det tar nok litt tid å arbeide seg gjennom dette lageret...

En annen plastkasse... her er det ullgarn. Jeg er en stor fan av ullgarn og mener at det ikke finnes bedre plagg en kald høst-/vinter-/vår- eller sommerdag enn nettopp dem som er laget av ull! Fleece go home! :)

Litt oppstablet for anledningen, men her er garnreolen + plastkassene inne på syrommet mitt (Hobbyrommet). Her er litt av hvert både når det gjelder kvalitet, ulike sorter, mengder, alder osv...

Målet mitt nå er å få redusert en god del av garnbeholdningen. Jeg antar at det uansett bare blir midlertidig - jeg er litt for glad i å besøke garnbutikker og har vanskelig for å motstå fristelser i form av deilig, mykt garn, vakre farger, spennende nytt garn osv osv... -Og i tillegg har jeg jo så mange planer om nye prosjekter... :)