Midt i mellom alle andre prosjektene mine fikk jeg lyst til å strikke en genser til meg selv.
Til tross for at jeg har en haug med oppskrifter hjemme (-og også har en "to do"-liste), bladde jeg i et oppskriftshefte på garnbutikken, og falt for denne genseren i Heilo. (Hefte 196 fra Dalegarn)
Da jeg var godt i gang, og kommet et stykke opp på bolen kostet jeg på meg en knit-pro-rundpinne (en sånn fargeglad bambuspinne hvor jeg kan skru forskjellige pinnestørrelser på wiren etter behov). En drøm å strikke med!
Vel, lykken ble ganske kortvarig. Dagen etter investeringen min skulle jeg reise meg i full fart for å få tak i en av kattene (hårball på tur opp - say no more...) og lente meg på pinnene/strikketøyet med det resultat at pinnen knakk!
Buhu! Ikke noe annet å gjøre enn å strikke videre med vanlige pinner - i alle fall inntil jeg fikk anskaffet nye bambuspinner. Men hva skjer?! Jo, jeg ser til min store forskrekkelse - i det jeg får strikketøyet fordelt på to pinner - at størrelsen på genseren er altfor stor!! Jeg måler mot en genser jeg allerede har, og finner ut at det eneste som er å gjøre er å rekke opp. *Sukk*
Fremdeles full av pågangsmot legger jeg opp på nytt, men med maskeantall til en genser i str XS. Jeg strikker ufortrødent videre og kommer noen omganger opp i "lusene" på bolen (5 omganger med lus, for å være nøyaktig...)
Det er da jeg oppdager at mellom første og andre luseomgang er det kun en omgang med bunnfargen - ikke to, som det skal være (og er mellom alle andre lusomganger...) *Dobbelt Sukk*
Ikke annet å gjøre enn å rekke opp igjen...
I skrivende stund er jeg kommet så langt som bildet viser. Motet er der ennå, til tross for at jeg føler at jeg kunne vært bortimot ferdig med genseren, hadde jeg ikke behøvd å rekke opp disse gangene. Trenger jeg si dette: Gleder meg til genseren blir ferdig! :)
Sender deg Gode Vibber om at du ikke skal få noen flere uhell i din stikking av den flotte genseren.
SvarSlettMå bare få si at det var et flott mønster og vakre farger!