Kvalvika i Flakstad

Sommeren 2010 har vært preget av mye dårlig vær. Det har regnet og blåst, og tåka har ligget laaangt nede i fjæra. Av og til har det åpenbart seg en finværsdag, og da har vi forsøkt å benytte dagen til en tur.
I midten av juni dro vi til Kvalvika. Ei nydelig vik på yttersida av Lofoten.
I dag er det enkelt å ta denne turen, all den tid det finnes både veier, broer og biler. Virkeligheten var nok en helt annen for dem som levde i denne vika, faktisk så sent som i 1938. Da ble Kvalvika fraflyttet, og i dag kan vi bare skimte spor etter dem som bodde her tidligere.
Vi parkerte i Torsfjorden, der stien begynner. På turen over Skåren har man en nydelig utsikt over både fjord og fjell.

Straks man kommer over skardet, åpenbarer Kvalvika seg. Omkranset av høye fjell ligger ei lang, hvit sandstrand. Innerst i vika er de grønne gressletter hvor noen sauer for anledningen gikk og beitet.

Til høyre for Kvalvika ligger fjellet Ryten (543 moh). Det er mulig å ta turen opp dit, eventuelt å komme til Kvalvika via Ryten,

hvis man starter turen ved Ytresand.
Litt lenger vest for Kvalvika ligger Vestervika. Ved å gå over Kuhella, kan man komme dit.

Ryten sett fra stranda i Kvalvika.

På stranda ligger det et par rygghvirvler fra en hval som forlengst har endt sine dager.

Rygghvirvlene er ganske store, så man kan bare tenke seg til hvor stort dyr det må ha vært.

Stranda er nydelig! Bølgene skyller taktfast mot land, og det - i tillegg til fuglekvitter - er den eneste lyden man hører.

Hvis man ikke er av det pysete slaget (det er jeg...), så er det fullt mulig å ta en dukkert her.

Som nevnt har det vært bosetting i Kvalvika tidligere.

I dag ser man bare noen hustufter, spor etter åkerne og det som visstnok var en potetkjeller (ifølge info på et skilt nede i Kvalvika).

Mange fine blomster. Fjellsmelle i store klaser er et vakkert syn.

Vi traff noen sauer som gikk og beitet.

Lammene var ikke så veldig sky. De var mer nysgjerrige.