Wollmeise

Juhu! :D

Da har jeg altså blitt eier av min første hespe Wollmeise!

Jeg har hørt og lest om dette garnet, og hvor fantastisk det skal være. Mange roser det opp i skyene, og garnet er - så vidt jeg forstår - veldig ettertraktet. Nå skal det testes ut her, og jeg gleder meg! :)

Så til neste spørsmål; Hva skal jeg strikke av ei hespe Wollmeise??

Sokker? Sjal? Pulsvarmere? Hmmmmm......

Pjonebok!

Se hva jeg fant!

En av de mange regnværsdagene dro vi til Leknes.

Da er det obligatorisk med en tur innom Husfliden, og der fant jeg denne boka om pjoning. Riktignok på svensk, men det gjør ingen ting. Her er mange flotte oppskrifter på forskjellige ting, og med ulike mønster.

Har allerede føyet til mange fine ting på "to do"-lista mi...

Ser ut som om jeg får en travel høst :)

Skal legge ut bilder etterhvert.

Sol og sommer!!

Så fantastisk at det ble sommer!

Finværet har sannelig latt vente på seg, og sola har vært veldig "av og på" (mest av...) denne sommeren. Jeg har ventet leeenge på at "solblomstrene" mine skulle springe ut. Det skjedde i forrige uke, og nå stråler de så fint i sola. Hurra!

Både to- og firbeinte vet å nyte sola. Cleo - vår elleve år gamle huskatt, tar gjerne pelsstellet ute, og deretter en liten lur...

Lugga

Jeg tenkte å lage noen par lugger å gi i julegave.

Tidligere i år strikket jeg noen sokker (lester) til det formålet.

Jeg har brukt litt forskjellig raggsokkegarn her.

Skal legge ut mer om disse utover høsten... Forhåpentligvis blir luggene ferdige i god tid før jul...

Genseren ferdig!

Juhu! :) Genseren jeg strevde sånn med til å begynne med ble faktisk ferdig!

Den ble ferdig i vår en gang, men på grunn av ustabil og manglende internett-tilgang har jeg ikke fått lagt ut bilde av den før.

Her er den, i alle fall. Strikket i Heilo - godt garn å strikke i, synes jeg.

Festvågtind

Festvågtind ligger like ved Henningsvær, og er en flott liten topp (541 moh) som enkelt lar seg bestige via en god og tydelig sti fra innerst i vika ved Festvåg.

Det var egentlig meldt dårlig vær denne søndagen, men da været viste seg fra sin bortimot beste side på morgenen, tok vi sjansen på en liten tur likevel.
Imidlertid viste det seg at da vi var kommet ca halvveis begynte det å regne. Vi kunne se at regnværet og skodda nærmet seg raskt...

Det ble en kjapp tur opp på toppen og da vi da hørte tordenen rulle mellom fjellene, ble returen veldig (!) rask :)

Også på denne turen var været veldig "av og på". -I alle fall inntil det begynte å lyne og tordne.
Det striregnet resten av turen, og vi var våte til skinnet da vi kom til bilen.

Fasinerende å se tåkeskyene komme rullende inn over heia.

Fin tur! :)

Tur i Lofotsommervær - Tuva 23. juli

"Ut på tur, aldri sur!" :)
Vel, man kan ikke la dårlig vær være til hinder for en fjelltur.
I grove trekk stemmer jo det, men været har absolutt vært til hinder for mange flotte fjellturer denne sommeren. Enkelte steder bør man rett og slett ikke gå hvis det er for vått, og andre steder har jeg enkelt og greit lyst til å gå på grunn av utsikten.
Da er skodde og regn absolutt en begrensende faktor...

I Lofoten er det mye vær, og det skifter gjerne fort.
Da vi begynte turen på Tuva var været bra, dvs opphold... Plutselig begynte det å regne, og da ramla skodda (tåka) ned over oss, og "omverdenen" forsvant.

Like etterpå forsvant skodda, og vi fikk utsikt over byen igjen. Riktignok et ganske lavt skydekke...

Veeeldig vått på stien...

Vel oppe på Tuva kom skodda ramlende igjen. Utsikten forsvant helt, og vi hadde kanskje 10-15 meter sikt i perioder. I tillegg blåste det ganske heftig.
Herlig! :)

Min gode venninne og faste turfølge i standard turbekledning, sommeren 2010; regnhyr, lue og ullvotter! (Dette er 23. juli...!!)

Stien ned langs ryggen.

Kvalvika i Flakstad

Sommeren 2010 har vært preget av mye dårlig vær. Det har regnet og blåst, og tåka har ligget laaangt nede i fjæra. Av og til har det åpenbart seg en finværsdag, og da har vi forsøkt å benytte dagen til en tur.
I midten av juni dro vi til Kvalvika. Ei nydelig vik på yttersida av Lofoten.
I dag er det enkelt å ta denne turen, all den tid det finnes både veier, broer og biler. Virkeligheten var nok en helt annen for dem som levde i denne vika, faktisk så sent som i 1938. Da ble Kvalvika fraflyttet, og i dag kan vi bare skimte spor etter dem som bodde her tidligere.
Vi parkerte i Torsfjorden, der stien begynner. På turen over Skåren har man en nydelig utsikt over både fjord og fjell.

Straks man kommer over skardet, åpenbarer Kvalvika seg. Omkranset av høye fjell ligger ei lang, hvit sandstrand. Innerst i vika er de grønne gressletter hvor noen sauer for anledningen gikk og beitet.

Til høyre for Kvalvika ligger fjellet Ryten (543 moh). Det er mulig å ta turen opp dit, eventuelt å komme til Kvalvika via Ryten,

hvis man starter turen ved Ytresand.
Litt lenger vest for Kvalvika ligger Vestervika. Ved å gå over Kuhella, kan man komme dit.

Ryten sett fra stranda i Kvalvika.

På stranda ligger det et par rygghvirvler fra en hval som forlengst har endt sine dager.

Rygghvirvlene er ganske store, så man kan bare tenke seg til hvor stort dyr det må ha vært.

Stranda er nydelig! Bølgene skyller taktfast mot land, og det - i tillegg til fuglekvitter - er den eneste lyden man hører.

Hvis man ikke er av det pysete slaget (det er jeg...), så er det fullt mulig å ta en dukkert her.

Som nevnt har det vært bosetting i Kvalvika tidligere.

I dag ser man bare noen hustufter, spor etter åkerne og det som visstnok var en potetkjeller (ifølge info på et skilt nede i Kvalvika).

Mange fine blomster. Fjellsmelle i store klaser er et vakkert syn.

Vi traff noen sauer som gikk og beitet.

Lammene var ikke så veldig sky. De var mer nysgjerrige.

Djevelporten

Tidligere i sommer tok vi noen turer til Djevelporten - en litt spektakulær fjellformasjon i fjellet ved Svolvær. Det er ei stor steinblokk som ligger over ei stor kløft i fjellet, mellom Fløya og Frosken.
Ved å klyve litt, kommer man seg ut på blokka og kan nyte en fantastisk utsikt! Det kan være litt luftig, og er neppe noen å anbefale for dem med høydesyke...
På turen opp har man fin utsikt over Svolvær, Vestfjorden og man ser Svolværgeita fra et litt annet perspektiv enn man vanligvis ser den.

Det er god og tydelig sti hele veien opp. Toppen i midten bak heter Frosken. Lett å se hvorfor?

Fra Djevelporten har man ei fantastisk utsikt mot Teisthaugan, Austnesfjorden, Oddvær og Storemolla, blant annet.

Joda, jeg var her, jeg også :)

Fra Djevelporten kan man følge stien videre opp til Fløya, noe vi ikke gjorde akkurat nå.

Veten 16. mai

16. mai 2010, nydelig vær, varmt og godt.
Forventningene om en solrik og varm sommer ligger der. De to foregående sommerene har vært flotte, og dette flotte været dagen før nasjonaldagen gjør at forventningene og forhåpningene blir skrudd opp noen ekstra hakk.

Vi bestemte oss ganske raskt for å benytte dagen og finværet til en fjelltur. Valget falt på Veten, en
flott topp på 414 meters høyde på Vestvågøya.

Vi parkerte ved toppen av Torvdalshalsen og fulgte stien via Finnkjerka til Veten.

Stien er tydelig og med unntak av et lite parti i begynnelsen, er det en jevn og fin stigning.


På slike finværsdager har man en fantastisk utsikt, nær sagt i alle retninger.
Her er utsikten mot Eggum (lengst borte).






Fra stien mot Finnkjerka (392 moh).

Det ligger ennå litt snø igjen i fjellet, og vi krysset et par-tre partier med snø på turen.
Det var i grunnen bare kjekt, for det var rimelig varmt denne dagen, og vi gikk kledt i bare shorts og t-skjorte.
Til tross for denne bekledningen var det likevel veldig varmt!





Vakker utsikt fra Veten.
Fra gammelt av har Veten vært vardebrenningsplass. Ved tusenårsskiftet ble det også tent en stor varde her.

Vi satte oss ned her på toppen og spiste medbragt niste + obligatorisk kakao. :)







På kart og i div turbeskrivelser står det "Veten", men på skiltet på toppen står det "Vetten".

Det er flere alternative stier ned. Man kan gå ned i Lauvdalen, ned på Alstad eller tilbake samme veien som man gikk opp. Siden vi bare hadde en bil, returnerte vi samme vei som vi gikk opp. I motsatt fall måtte vi gå et drøyt stykke tilbake til parkeringsplassen.