Lonemor gjør ting hun (foreløpig) ikke kan... Nålebinding.

Noe jeg lenge har tenkt jeg skulle lære meg er nålebinding.
Jeg er veldig fasinert av denne eldgamle teknikken, som tapte terreng da strikkingen - slik vi kjenner den - gjorde sitt inntog. Nålebinding er nok litt mer tidkrevende enn strikking, det er litt upraktisk å jobbe med meterlange garntråder som må skjøtes (knytes, eller helst toves sammen) i motsetning til et helt nøste, og det er ganske så plundrete å rekke opp hvis man har gjort feil (les: heller umulig).
Vel, det sistnevnte er jo også en av nålebindingens store fordeler. Dersom det blir hull i et plagg, så rakner det ikke.

 Å nålebinde ei remse er ikke det vanskeligste. Det har jeg i alle fall sånn passe dreis på.
Jeg har øvd meg en del med noe restegarn - tror det er Heilo, eller noe på den tykkelsen. På bildet over har jeg starta på et prosjekt i Eskimo, et ganske tykt ullgarn. Dette skal bli votter til meg selv! :) Remsen ser ganske så perfekt ut. Så langt, alt vel! :)

 Det jeg tidligere har plagdes litt med er sammenbindingen. Det har ikke vært helt enkelt å finne de riktige løkkene, og jeg har heller ikke fått mønsteret særlig pent. Det har vel igjen en sammenheng med at jeg ikke har bundet gjennom de riktige løkkene...
Men denne gangen ser det ikke så aller verst ut? Jeg er i alle fall fornøyd så langt.
Det eneste jeg er litt i tvil om, er hvorvidt garnvalget ble helt riktig. Garnet er kanskje en smule for tykt... Kanskje...

Oooops... Der skjedde det igjen...! :-/
Jeg burde selvfølgelig ha sjekka før jeg hadde nålebundet 5 cm, men i ren iver over at mønsteret ble så fint, og jeg traff alle de riktige løkkene, så bare fortsatte jeg...
Nå har jeg altså en påbegynt sirkel, men med tvinn!! Totalt ubrukelig, med andre ord, og det er bedre å begynne på en ny enn å forsøke å rekke opp = sy tilbake i de samme løkkene.
Ja, ja, jeg får se på det som læring på livets vei. Sannsynligvis kommer jeg til å både sjekke og dobbeltsjekke dette heretter :)