tirsdag 24. august 2010

Hemmelig venn - august

For et par dager siden fikk jeg pakke i posten. Det var fra min Hemmelige venn- NoTroFin - for august på Hobbyboden. Siden jeg var vertinne denne måneden visste jeg hvem avsenderen var, men overraskelsen og gleden blir ikke mindre av den grunn. :)
Gaven var innpakket i pent papir og det fulgte også med et fint kort.
Stoooor glede og henrykelse over innholdet!! :)) Den flotte hespa med nydelig
New Zealand Lammeull blir nok pulsvarmere og/eller et skjerf/sjal.

Flotte knapper! Har allerede planer for disse!


Aldeles nyyydelige maskemarkører! Som små smykker.


Se så søte knapper:)


Mmmmmm... Jeg som er ei skikkelig sjokoladespisende "kaffekjerring" setter
selvfølgelig også stor pris på slike go'biter... :)
Sender en stooor takk til Shygirl for en aldeles fantastisk pakke som
jeg ble veldig glad for! :)

Award fra red-hobbitt


Jeg fikk en flott award fra red-hobbitt. Kjempekoselig å få den, så tusen takk til deg,
red-hobbitt! :)
Slik gjør man det;
Man poster bildet i et nytt innlegg, og takker den som har sendt det.
Så skriver man 7 ting om seg selv som han ikke har sagt før;
.
Om meg kan jeg si;
  • Jeg er redd edderkopper.
  • Jeg er fryktelig lettrørt, og blir våt i øyekroken for omtrent alt og ingenting (litt plagsomt av og til, he, he...).
  • Jeg har veldig lyst til å ta et fotokurs for å lære meg å ta gode bilder med digitalkameraet mitt.
  • Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne synge vakkert... *sukk*
  • Jeg liker å snekre, og er ganske flink til det også (til amatør å være...).
  • Jeg pleier å høre på Herreavdelingen på Nrk P 1 mens jeg tar et glass rødvin og koser meg med håndarbeide hver tirsdag kl 22.00.
  • Jeg er en smule overtroisk, og tror det finnes mer mellom himmel og jord.....
- Så nominerer man 7 Beautiful Blogger's. Jeg sender den videre til:

Værsågod, alle! :)

lørdag 21. august 2010

Votter med katter

Jeg er kjempeglad i votter, både å bruke votter og å strikke votter :)
Jeg har et kjempefint mønster på votter med pusekatter, og disse har jeg gledet meg lenge til å begynne på.

Vottene strikkes i Daletta på p nr 3,5.
Slik ser forsiden på de ferdige vottene ut.

En liten detalj fra innsiden av votten - en pote...


Tommelen er en fisk, en avspist sådan... Hva kunne vel
passet bedre... ?


Ferdige votter! Mange fine detaljer i mønsteret, morsomme å
strikke, gode og varme, rett og slett perfekte votter til meg!



tirsdag 10. august 2010

Islender til Gutten min

I vår ba jeg Gutten min om å velge seg et mønster til en ullgenser han ville ha, så skulle jeg strikke den. Dette var i den tiden det ennå var en del snakk om askeskyer fra Island, vulkaner osv. Om det var i ren sympati, eller om han bare var "inspirert"- det vet ikke jeg, men han valgte i alle fall en islender. :)
Genseren strikkes i Vestlandsgarn, hvitt og lys grått. Akkurat nå har jeg kun 6-7 cm igjen på arm nr 2. Så er det montering som gjenstår (hmmm, liker egentlig ikke å montere gensere... :p ) før den skal dampes og er klar til bruk - i god tid før kulda setter inn, antar jeg.

Sjal i Palett

Tidligere i sommer var jeg en tur innom på biblioteket her i byen. Litt velfortjent skryt til biblioteket her, forresten, for de har et stort og rikholdig utvalg strikke- og hobbybøker, og er dessuten blide, hyggelige og hjelpsomme, og bestiller gjerne bøker til fjernlån fra andre bibliotek dersom det er noe de ikke har selv.
Vel, nok om det... Det jeg egentlig skulle fram til er at jeg lånte boka "Strikk i en fei- flott motestrikk på tykke pinner" fra Embla forlag.
Der fant jeg masse fint som jeg kunne tenke meg å strikke!


Etter et raskt besøk på syrommet, i garnlageret mitt, la jeg opp med Palett på p 3,5 og strikket dette sjalet, for anledningen lekkert dandert på léveggen på altanen min, he, he... Det er strikket i rillestrikk, men har hullkant i hver side. Raskt og enkelt å strikke.
I etterkant har jeg tenkt at Palett antakelig ikke var rette valget mht garn - det er ull og klør/stikker litt rundt halsen, men jeg kan heller bruke det over skuldrene en kjølig vinterdag. :)

Luer til UNN

Mens jeg var på ferie tok jeg meg tid til å strikke noen luer.
På Hobbyboden er det starta en innsamlingsaksjon "Kreftluer til UNN" (dvs aksjonen starta i vår, men frist for innsending er 15. september), og hit skal altså disse luene.
Disse fire luene er strikket etter samme mønster, men i litt forskjellig bomullsgarn. Den lyseblå er strikket i Tuva fra Europris. Den rosa i Petunia og den rustrøde og den lilla i Paris.
Luen/mønsteret heter "Odessa", og er veldig lett og morsomt å strikke. Det gir en fin effekt i og med at mønsteret snor seg oppover. Oppskriften på luene fant jeg i Torill's blogg. Takk, Torill! :)


Tidlig i sommer hekla jeg et par gule luer etter et mønster jeg fant i et hefte. Jeg har brukt et tynt bomullsgarn til de luene. Den blå luen er strikket i Petunia. Mønsteret til den lua fant jeg også i et hefte jeg hadde liggende.

Nå skal luene skylles opp før jeg gjør dem klare til avsending herfra. Antakeligvis lager jeg to-tre luer til før jeg sender. :)

7 Søstre. Botnkrona

Et par dager etter turen på Breitind, ble været passende for en fjelltur igjen. Denne gangen ville vi ta turen på Botnkrona, den høyeste av søstrene med sine 1072 meter. Det er toppen lengst mot øst i rekka.
De 7 Søstre er et flott skue der de ligger på rekke og rad. Her er utsikten fra campingplassen vi bodde på. Lengst mot venstre (øst) er Botnkrona. Deretter kommer Grytfoten, som på bildet ligge like til høyre for Botnkrona. Den neste toppen er Skjæringen før Tvillingene - en karakteristisk formasjon med to topper. Så følger Kvasstind, og som navnet tilsier, er vel det den bratteste. Den siste av søstrene - Breitind - ser vi litt av til høyre på bildet.
Det første stykket følger man følger samme sti, enten man skal på Botnkrona eller Grytfoten. Et stykke oppe i Fjellsåsen deler stien seg, men det er svært godt merket, så det går ikke an å ta feil.

Det første partiet av turen var lettest å gå. Ikke det at resten var vanskelig på noen måte, men her i "lavlandet" var det fin sti og jevn, slak stigning. Nydelig vær og fantastisk natur og utsikt hadde vi hele veien, så vi storkoste oss.

Her er et eksempel på det jeg mente med at det første partiet var enklest å gå. Da vi kom høyere opp, ble terrenget preget av sva, og "storsteins-ur". Tre steder var det lagt ut tau for å lette opp-/nedstigningen forbi noen litt luftige parti.

Nå er vi kommet opp i ca 750 meters høyde, og Botnkrona ligger rett foran oss. Merkinga er veldig god, og selv om stien går over stein og sva, er man aldri i tvil om hvor man skal gå. Røde prikker og "T-er" med få meters mellomrom gjør at man lett finner veien.

På en finværsdag som denne hadde vi fantastisk utsikt. Øya Dønna ligger midt i bildet, med Dønnamannen som høyeste topp med 858 meter. Vi hadde lyst til å dra over til Dønna og gå på fjellet der også, men tida strakk ikke til i denne omgang. Neste gang, derimot...
På bildet ser man øya Lovund i bakgrunnen, helt til høyre. Træna, med den karakteristiske Trænstaven (338 moh) kan skimtes litt lenger til venstre for Lovund.

Grytfoten, sett fra ca 800 meters høyde ved Botnkrona. Vannet mellom de to toppene heter Grytfotvatnet. Som man ser på bildet, er terrenget veldig steinete, og man er ganske avhengig av god merking for å vite akkurat hvor man skal gå. Greit nok på en finværsdag, men i tjukk skodde er det nok ikke et enkelt terreng å ferdes i uten god merking.

Men, som allerede sagt; Merkinga er veldig bra!

Vi hadde ei flott utsikt, her mot Helgelandsbrua. Denne brua ble forøvrig kåret til Norges vakreste bru av leserne av Teknisk Ukeblad!
Da vi var i underkant av 100 meter fra selve toppen, fikk vi utsikt over Leirfjorden og Vefsnfjorden. Der kunne vi se at det var tett skydekke, skodde og mye nedbør. Vinden sto rett mot oss, og etter ei rask vurdering, besluttet vi å forkaste planen om å gå videre til Grytfoten før vi tok stien ned derfra. Enkelte av de svaene vi hadde gått over kan nok bli ganske glatte når de blir våte, så vi hadde lyst til å komme ned før regnet nådde oss.
Vi tok en relativt kjapp matpause før vi returnerte samme veien vi kom opp.
Fantastisk tur! -selv om den ble litt "amputert" på slutten.

7 søstre. Breitind - (Stortind)

Sommeren 2010 dro vi til Helgeland, nærmere bestemt Sandnessjøen. Målet var å få noen fine fjellturer og å få padla litt. Området består jo av en mengde holmer og skjær, i tillegg til noen fantastiske fjell - deriblant "7 Søstre". Ved siden av dette hadde vi lyst til å besøke feks Petter Dass-museet, Alstadhaug kirke mm.
De første dagene hadde vi vind, tåke eller både vind og tåke, noe som gjorde at vi verken padla eller gikk i fjellet. Plutselig en ettermiddag letta tåka, og vi var ikke sene om å ordne oss klare til en fjelltur.
Vi bestemte oss kjapt for en tur på Breitind, eller Stortind, som den også kalles. Det er toppen lengst vest av de 7 Søstre. Den rager 910 meter til værs, og er dermed den laveste. Stien går delvis over sva opp til aksla. Derfra blir stigningen litt brattere og preget av mer stein.
Fin sti på første parti av turen. Breitind i forgrunnen og neste topp - Kvasstind på 1010 meter - i bakgrunnen.
Vi kom raskt ganske høyt, og fikk ei fantastisk utsikt, blant annet mot Austbø. Her er et nydelig område å padle. Mange små øyer, holmer og skjær!

Utsikt mot sør. Rødøya i Alstadhaug med sin karakteristiske røde/gylne farge. Fargen skyldes høyt innhold av malm i fjellet, noe som igjen gjør at det oksyderer - rett og slett ruster.

Så kom tåka... Da vi var i drøye 400 meters høyde, kom tåka rullende inn under oss. Vi var så høyt nå at vi bare kunne stå og se tåkeskyene skylle som bølger over aksla nedenfor oss. Fasinerende!

Over oss var det sol fra blå og skyfri himmel, og fjellet lå foran oss - riktig nok med en bra stigning, men med veldig godt merket sti. Turlaget skal ha all mulig honnør for merkinga! Det var røde prikker eller røde "T'er" tett i tett. Det var aldri tvil om hvor vi skulle gå.

Under oss hadde tåka lagt seg som et tykt teppe nå. Det gikk ganske kjapt. Dette bildet er egentlig "utsikt" mot Austbø igjen, ikke lenge etter at jeg tok det forrige utsiktsbilde mot samme sted. Akkurat nå var vi litt glade for at vi hadde med oss GPS og eventuelt kunne "følge våre egne fotspor" tilbake på returen, i tilfelle tåka ble så tykk at vi ikke så merkinga. Kontrollfreak som jeg er, liker jeg alltid å ha en "backup" i tilfelle.....
Her er vi på toppen på Breitind, eller Stortind, som den også kalles. Til tross for at vi ikke så det fnugg nedover på grunn av tett tåke, hadde vi fantastisk utsikt over alle høye fjell som stakk opp. Her er utsikten mot neste topp, Kvasstind (til venstre).


Som sagt var det ikke mye sjø, holmer og skjær å se hvis vi rettet blikket nedover. Det var uansett veldig fasinerende og spesielt - det var et graut-tjukt tåketeppe som lå over hele horisonten. Vakkert!

Her er "beviset". GPS'en viser 911 meter, og den ene "ekstrameteren" kommer nok av at jeg holder GPS'en en meter over bakken.

-Og da skriver man seg selvfølgelig inn i boka :)
Flott tur, som anbefales dersom man er i området! Turen er ikke spesielt krevende, men på grunn av mye steinur (fleipa litt underveis om at det minte om rullesteinsfjæra hjemme, he, he...), så er det nok lurt med stødige sko, helst av typen fjellsko.