søndag 28. februar 2010

Pjona luer


Disse luene pjona jeg for et par uker siden, men jeg har ikke hatt tid til å legge ut bilder av dem før nå.
Egentlig tenkte jeg at jeg skulle legge ut oppskrifta også (og det skal jeg gjøre), men det må bli litt senere.

Den sorte og lilla lua pjona jeg slik at den skulle matche vottene jeg laga for en liten tid tilbake. Det ble jo et ganske flott sett, synes jeg.




Fikk Pia mi til å være modell for lua. Lua satt som støpt.
:)















Den røde lua pjona jeg litt større enn den sorte. La opp flere luftmasker i omkrets og pjona flere omganger før jeg begynte å felle av.
Siden den var i største laget til alle oss her i huset, tenkte jeg at jeg skulle tove den litt i maskinen...








... med det resultat at nå passer den i hvert fall ingen av oss her i huset! :)

Men lua ble tykk og god, den. Antar at jeg lager et fór inni den og gir den bort i presang til noen av den yngre garde :)

Genser (-Genseren som ikke ville bli strikket...?)


Midt i mellom alle andre prosjektene mine fikk jeg lyst til å strikke en genser til meg selv.
Til tross for at jeg har en haug med oppskrifter hjemme (-og også har en "to do"-liste), bladde jeg i et oppskriftshefte på garnbutikken, og falt for denne genseren i Heilo. (Hefte 196 fra Dalegarn)
Da jeg var godt i gang, og kommet et stykke opp på bolen kostet jeg på meg en knit-pro-rundpinne (en sånn fargeglad bambuspinne hvor jeg kan skru forskjellige pinnestørrelser på wiren etter behov). En drøm å strikke med!
Vel, lykken ble ganske kortvarig. Dagen etter investeringen min skulle jeg reise meg i full fart for å få tak i en av kattene (hårball på tur opp - say no more...) og lente meg på pinnene/strikketøyet med det resultat at pinnen knakk!
Buhu! Ikke noe annet å gjøre enn å strikke videre med vanlige pinner - i alle fall inntil jeg fikk anskaffet nye bambuspinner. Men hva skjer?! Jo, jeg ser til min store forskrekkelse - i det jeg får strikketøyet fordelt på to pinner - at størrelsen på genseren er altfor stor!! Jeg måler mot en genser jeg allerede har, og finner ut at det eneste som er å gjøre er å rekke opp. *Sukk*
Fremdeles full av pågangsmot legger jeg opp på nytt, men med maskeantall til en genser i str XS. Jeg strikker ufortrødent videre og kommer noen omganger opp i "lusene" på bolen (5 omganger med lus, for å være nøyaktig...)
Det er da jeg oppdager at mellom første og andre luseomgang er det kun en omgang med bunnfargen - ikke to, som det skal være (og er mellom alle andre lusomganger...) *Dobbelt Sukk*
Ikke annet å gjøre enn å rekke opp igjen...
I skrivende stund er jeg kommet så langt som bildet viser. Motet er der ennå, til tross for at jeg føler at jeg kunne vært bortimot ferdig med genseren, hadde jeg ikke behøvd å rekke opp disse gangene. Trenger jeg si dette: Gleder meg til genseren blir ferdig! :)

lørdag 27. februar 2010

Skitur - "Rundt fjellet"


Her hvor jeg bor er "Rundt fjellet" et begrep vinterstid. Da kan man - fortrinnsvis med ski på beina - ta runden opp i høyden og rundt Hans Meyer-fjellet. En herlig tur med flott nedkjøring, enten via slalombakken eller ned Sætra.
Fantastiske nedkjøringer begge!
Her er noen av bildene jeg tok sist fredag, 26. februar, da jeg tok meg en tur.
Som bildene viser var det strålende vær! Sol fra skyfri himmel og puddersnø! jeg følger løypa innover Svolværvannet mot Sætra.


Fra der hvor jeg står og tar bilde innover Svolværvannet har jeg utsikt rett mot slalombakken. Flott og utfordrende bakke med mange nedkjøringsmuligheter.
Fantastisk bakke, men av og til litt vanskelig tilgjengelig av den grunn at man må gå til fots over Svolværvannet for å komme til bakken. Det innebærer at isen må være sikker før man tar turen + at mildvær og overvann på isen i løpet av vinteren også kan begrense besøket.


Opp Sætra, en stigning på drøyt 250 høydemeter. Jeg valgte "skyggesiden", dvs å gå på venstresida av dalen. Mens jeg ennå var nede på Svolværvannet traff jeg en kjenning som kunne fortelle at to personer hadde tatt turen opp Sætra tidligere denne dagen. Jeg fulgte i grove trekk sporene til den ene av disse, som hadde gått opp på samme siden som meg.
Litt senere på året kommer sola så høyt på himmelen at den skinner her også.
Turen opp Sætra tar en drøy halvtime. Litt tungt å gå i dag, selv med feller på skiene på grunn av at det etter nattens snøfall lå et godt lag nysnø her.

Utsikt fra Sætra mot Botntinden (711 moh).
Fantastisk utsikt, strålende vær! :)










Endelig på toppen av Sætra, og jeg kan ta av fellene.
Fra her hvor jeg står har jeg nå Rismålstindan (672 moh) til høyre, Mingmaurtindan (617 moh)lengst bort til høyre og Austre Nøkkvannet rett forut.
Ikke et menneske å se, helt stille og fredelig og bare SÅ fantastisk nydelig!






Etter å ha gått over både Austre Nøkkvann og Store Nøkkvannet er det ei slak nedkjøring før man kommer til slalombakken.
Jeg oppdaget plutselig månen (fullmåne om to dager) bak Tuva og måtte selvfølgelig ta bilde av månen, fjellene og utsikten.
Tuva (477 moh) er den lille toppen midt i bildet. Blåtinden (621 moh) er den store toppen helt til høyre på bildet. Jeg oppdaget skispor opp til toppen av Blåtinden, nedenfor ryggen som går fra Tuva til Blåtinden. Sikkert ei vanvittig flott nedkjøring, men akkurat der er det litt utenfor mitt ambisjonsområde!

Like før jeg kommer inn i slalombakken har jeg ei fantastisk utsikt over vinterlige Lofotfjell, hav og litt av byen - Lofotens hovedstad.
Blåtind og Fløya (590 moh) til venstre. Øya Lillemolla midt i bakgrunnen og fjellene på Hamarøya som kan skimtes helt i bakgrunnen.
Flott tur!



Snurreskjerf

Her om dagen fortelte en venninne meg at hun hadde sett noe som kaltes "Snurreskjerf" og som var veldig flott - og dessuten enkelt å lage.
Visstnok kan man både hekle eller strikke slike.

Dette måtte jeg forsøke, tenkte jeg, og henta fram noe melert garn fra lageret mitt. (Julia + heklenål nr 6)


Oppskrifta som hun forklarte var så enkel som dette;

Hekle ei remse med luftmasker - så lang som du vil ha skjerfet. (jeg har 220 lm). Så hekler du to staver i hver luftmaske, snur og hekler to staver i hver stav.
Dersom du vil ha skjerfet litt bredere hekler du igjen to staver i hver stav.
De morsomme snurrene kommer av seg selv etter hvert som du hekler.
Skjerfet er dekorativt og gjør seg godt sammen med en ensfarget genser i matchende farger. Imidlertid ble jeg ikke helt fornøyd med garnvalget mitt (100 % ull) - for dette garnet klør og stikker rundt halsen (-æsj!).
I mangel på modell måtte gode, gamle Bamse stille opp, noe han ikke takket nei til :)


Mmmmm, hjembakte brød...


Hjembakt brød er bare nyyyydelig, og ganske enkelt, egentlig. Tar minimalt med tid fordi jeg "jukser litt" - eller, nei... det er vel egentlig ikke å jukse?
Jeg pleier nemlig å kjøpe disse ferdige pakkene med mel - et kilo Matpakkebrød og et kilo Havregrynsbrød. Så "oppgraderer" jeg med ca 1/2 dl sesamfrø med skall, ca 1 dl solsikkefrø, en halv dl olje. Tilsetter 2 pk tørrgjær og 1,2 liter lunkent vann. Dette eltes godt i maskinen, (5 minutter) evt eltes for hånd. Jeg knar ut 3 brød og har i smurt form. Brødene heves i tre kvarter til en time. Steikes i 45 min på 175 grader. Nam!

Votter og handfarga garn

Jeg er en stor fan av ullgarn!! Ulla har helt unike egenskaper, både når det gjelder å holde på varmen, og som materiale å jobbe med (strikking, toving feks).
Jeg kjøpte ei hespe handfarga ullgarn fra ei dame i USA,(Bloggen hennes finner du her) og stor var gleden da jeg noen dager senere fikk denne hespa i posten :)
Jeg hadde allerede bestemt meg for å strikke et par votter til meg selv av garnet. Nå om vinteren er ullvotter med vindvotter utenpå en del av standardbekledninga mi når jeg skal ut på tur, på fjellet eller i marka, nemlig. :)

Her er resultatet! Vottene ble helt nydelige. Fine farger og gode å ha på.
Min kjære Handyman hadde også behov for nye votter, så da ble det et par til ham også.
Vottene til han er strikka i Ren ny ull på p nr 4, samme pinnenr som jeg brukte til mine votter. Alle vottene er tova forsiktig i maskinen. Da blir de tettere, gode og varme, og mer slitesterke.
Oppskrifta er ganske enkel.
Damevott:
Legg opp 32 masker fordelt på 4 p på p 4. Strikk 22 omg 2 r, 2 vr (evt 1 r, 1 vr). Øk med 4 m jevnt fordelt på p den siste omg. Strikk deretter r 14 omg. Strikk inn tråd til tommel over 8 masker. Strikk videre 32 omg r. Fell deretter av, 2 m sm på beg av hver 1. og 3. p, sist på hver 2. og 4. p til du har 8 m igjen totalt. Trekk tråden gjennom maskene. Ta ut tommeltråden og plukk opp 18 masker fordelt på 3 pinner. Strikk 17 omg r. Fell av som på votten til du har 4 m igjen. Trekk tråden gjennom maskene. Fest alle løse tråder, tov gjerne vottene lett i maskinen på 40 grader finvask.

søndag 7. februar 2010

Pjona stripevotter


Her er de pjona stripevottene jeg ble ferdige med nå i helga!
Selv synes jeg de ble veldig flotte med den fargekombinasjonen og stripene.
Jeg pjona en hullrad som jeg tredde band med dusker i.
Vottene i lilla nyanser er pjona i Fritidsgarn og heklenål nr 7.
Vottene i rødt/orange/gult er pjona i PT3 og
heklenål nr 6.










Popsinunes stripevotter er ferdige



Nå er stripevottene jeg strikka etter mønster fra Popsinune ferdige!
Jeg er kjempefornøyde med dem!
Vottene er ganske spesielle å strikke, i og med at man begynner med tommelen, strikker videre etter oppskrifta og - vips - har man en vott ferdig! :) (Men de er ikke vanskelige å strikke!)

Jeg strikka vottene i Heilo, et 100 % ullgarn jeg liker veldig godt.
Før jeg hekla blondekanten på, tova jeg vottene
en omgang i maskinen. Da gikk de litt sammen
og ble litt tettere - se forøvrig det første bildet.


Etterpå hekla jeg blondekanten og satte inn snorer i hullraden.
Jeg måtte ta opp den første blondekanten jeg hekla for jeg syntes den ble litt for løs. Det så straks bedre ut da jeg hekla litt strammere.
Takk til Popsinune for at du deler mønster! :)